En enkel, men revolusjonerende idé tidlig på 80-tallet førte til opprettelsen av Better Bodies. Det hele startet i New York – The city of dreams
New York i 1982 var en by med sterke kontraster. Forskjellen på uptown og downtown var én av mange. 23rd Street virket å være grensen mellom to vidt forskjellige kulturer. Nedenfor 23rd street så bygde frie sjeler om tomme butikker til punkpalasser og lagerbygg til kunsthus. Husleien var, etter dagens standard, skyhøye. Du kunne flytte til downtown Manhattan med bare en ryggsekk og få deg en leilighet og en jobb innen utgangen av den første uken. Artister flokket til byen i hopetall og transformerte den til en drømmefabrikk.
Fitnessmiljøet i New York virket å ha den samme grensen – fancy helseklubber holdt til i uptown, mens beinharde gym for menn holdt til rundt downtown. Kvinner så man egentlig bare på helseklubbene og i aerobics-hallene. Det eneste stedet man kunne se damer og herrer trene i samme lokale var i helseklubbene, men der var det mer sosialisering enn trening. På denne tiden jobbet mannen bak Better Bodies, Brian Moss, for American Museum of Natural History. «Jeg var en instruktør. Jeg guidet skolebarn rundt på museet», sier Moss. Han trente på et treningsstudio for menn og digget den beinharde kulturen på gymmet, men det var noe som manglet.
«Han ønsket å åpne et skikkelig gym hvor alle var velkomne»
Mens han satt ved pulten sin i lunsjpausene, noterte Moss og ned tankene sine rundt et nytt gymkonsept. Han ønsket å åpne et skikkelig gym hvor alle var velkomne. Et sted hvor kvinner ikke bare var tillatt, men ærlig og oppriktig velkomne. Dette er en helt naturlig ting i dag, men denne ideen var radikal tidlig på 80-tallet. Fordelene med styrketrening hadde bare helt nylig blitt oppdaget av kvinner. I 1982 – midt i æraen av leggvarmere og jazzercise – så var ikke muskler ansett som særlig feminint. Moss visste at de var der ute; kvinnene som ønsket å trene hardt. Kvinner som ønsket å være sterke. Brian Moss hadde en formening om at de hadde blitt oversett og hadde et behov for å bli inkludert. At de var der og ikke ønsket å bli behandlet som annerledes, men heller på lik linje med alle andre.
Etter flere måneder med notering på servietter så hadde Moss endelig en logo skissert på et ark. Han spinket og sparte, lånte og tigget seg opp til $60 000 for å åpne Better Bodies. Moss fant et rimelig lokale på knappe 400 kvm i «Flatiron»-distriktet på Manhattan – et område kjent for sine store industrielle bygg fra tidlig 1900-tall. På en varm augustdag, leide Moss – sammen med sine to trenings- og forretningspartnere, Mike Alalof og Ben Rodriguez – en lastebil og kjørte til Matty Ferigno sitt treningsstudio i Brooklyn. Ferrigno senior (faren til Lou) lagde og solgte treningsutstyr i kjelleren til treningsstudioet sitt. Moss, sammen med partnerne sine, kjøpte det helt grunnleggende utstyret. Et bøystativ, et power rack, benkpress, vektstenger og handtler. Med dette basisutstyret åpnet Better Bodies Gym, på 12 West 21st Street, 6. september 1982 – Labor Day.
«Folkene kom fra veldig forskjellige steder og bakgrunner,
men alle var like når de fikk på seg treningsklærne.»
- Brian Moss
Målet til Moss var å skape en inkluderende atmosfære. Et treningsstudio hvor ingen trengte å føle seg veid og målt. Blant de første medlemmene fant man artister, DJ’er, skribenter, poeter, kroppsbyggere, musikere, kontorarbeidere, produsenter og motedesignere. Folk fra veldig forskjellige samfunnslag og kulturer. «Folkene kom fra veldig forskjellige steder og bakgrunner, men alle var like når de fikk på seg treningsklærne.», sier Moss.
Som de fleste andre treningsstudio på denne tiden så solgte de treningsklær i skranken. Ifølge Moss så «startet det hele med det helt grunnleggende som t-skjorter, singletter, shorts og joggebukser. De kom i svart, hvit og grå.» Designet var – som alt annet – helt basic. Det var bare logoen. Klærne var helt standard uten noe spesielt snitt eller passform. Det var i alle fall ikke lagd for muskuløse kroppsformer. Løsningen til Moss var en saks «Ofte så klippet jeg ermene av t-skjortene. Alle ville at jeg skulle klippe skjortene deres, for jeg hadde en teknikk som gjorde at de ble helt perfekte.»
«Alle de kjente kroppsbyggerne og fitness-kjendisene på den tiden besøkte Better Bodies når de var i byen – Lee Haney, Ronnie Coleman, Dorian Yates…»
Hadde du på deg en Better Bodies-skjorte i fitnessmiljøet i New York så skjønte folk at du var seriøs. Du var del av den nye stammen som alle ønsket å bli med i – Better Bodies-stammen. Alle de kjente kroppsbyggerne og fitness-kjendisene på den tiden besøkte Better Bodies når de var i byen – Lee Haney, Ronnie Coleman, Dorian Yates og mange flere. Treningsklærne var kanskje standard, men de profesjonelle kroppsbyggerne fikk noe spesielt ingen andre fikk: Skjortene deres fikk et spesiallagd merke påsydd. Ordet TEAM viste at de var en del av TEAM Better Bodies. Å legge til dette ordet var ikke bare nytt og unikt for Better Bodies, men for kroppsbygger-bevegelsen som en helhet. «Når du er på konkurransescenen så er du alene, men alt i forkant av dette krever hjelp fra andre. Treningspartnere, venner, kjærester, familie, til og med personen i skranken på gymmet – alle er en del av teamet ditt.», sier Moss. Ordet «TEAM» som ble silketrykket på restemateriale, ble sydd på Better Bodies-klær for hånd av bestemoren til en av Moss sine venner. I dag virker det som at alle fitnessmerker har noe assosiert med «TEAM» i merkevaren sin, men det hele startet med originalen: Team Better Bodies. Ved å begrense bruken av «TEAM»-merket til de proffene så varmet Moss opp konseptet før han slapp det løs til massene.
«Hadde du på deg en Better Bodies-skjorte i fitnessmiljøet i New York
så skjønte folk at du var seriøs. Du var del av den nye stammen…»
Det kan godt hende at Better Bodies ikke hadde blitt den suksessen det ble, hadde det ikke vært for ansatt nummer 1 på gymmet: Gladys Portugues. «Hun kom inn en dag sammen med en bekjent, mens vi bygde gymmet. Jeg tror ikke hun var ute etter en jobb. Det var rett og slett et lykketreff, kanskje skjebnebestemt.», sier Moss. På denne tiden jobbet Portugues som en trener i en helseklubb nord for 23rd Street. Hun var ukjent i fitnessverden, men Moss så potensiale i henne. Med under ett års hard trening så havnet hun på sin første av mange midtsider. Hver gang hun poserte i en photoshoot så sørget Moss for at hun hadde på seg noe fra Better Bodies. Ifølge Moss så steg populariteten hennes hånd i hånd med merkevaren. Hun var en av katalysatorene for merkevarens popularitet. Portugues havnet på coveret til Flex, Shape og Muscle & Fitness – noe som var sjelden vare for kvinnelige utøvere. Etter kort tid appellerte hun også til magasiner som var mer mainstream – som for eksempel Vogue. Gladys Portugues sluttet etter hvert hos Better Bodies og gikk videre til å gifte seg med Jean-Claude Van Damme, men hun hadde allerede satt dype spor hos Better Bodies og hennes påvirkning av fitness-industrien merkes den dag i dag. Hun er en stor årsak til at kvinner med muskler nå er akseptert.
«Uavhengig av kjønn, farge eller opprinnelse, hvis du trente hardt og elsket gymmet
så var Better Bodies ditt team.»
Før de visste ordet av det så rant det inn med bestillinger av treningsklærne fra hele USA - via post og telefon. Det gikk raskt opp for folk at Brian Moss hadde ikke bare startet et nytt treningsstudio – han hadde startet en bevegelse. Uavhengig av kjønn, farge eller opprinnelse, hvis du trente hardt og elsket gymmet så var Better Bodies ditt team.
Ingen av eventyrene Moss opplevde som følge av opprettelsen av Better Bodies var planlagt. Han og teamet hans var unge og fryktløse – noe New York belønnet. En forkjærlighet for treningsstudioet og kleslinjen vedvarer fortsatt hos en stor bredde av folk. Moss, ble senere populær som kroppsbyggerfotograf, etter at han solgte treningsstudioet i 1997. Han mener at suksessen var dømt til å skje. «Det var en magisk tid» sier Moss lengtende.
Vil du vite mer om Brian Moss så kan du gå til www.brianmoss.com
