Å benytte seg av koffein i form av kaffe eller energidrikker er en svært utbredt må å bekjempe trøtthet på. Men hva er egentlig koffein? Og hvordan fungerer dette stoffet i kroppen vår?
Koffein er et sentralstimulerende stoff som har liknende effekt som flere stimulerende narkotiske stoffer. Det er ikke regnet som narkotika fordi det er mildere og mindre avhengighetsskapende. Koffein finner vi i matvarer som kaffe, te, brus og sjokolade. Hovedkilden til koffein er kaffebønner.
I vanlig koke- og filterkaffe er det 50-60 mg per dl. I energidrikker er det omtrent 55 mg per dl. Ved inntak av store mengder koffein kan man oppleve forgiftningssymptomer som hodepine, kvalme og magesmerte. Enda større mengder kan gi angstliknende symptomer. Koffein er faktisk dødelig i høy nok dose, og det kan variere fra 3 til 20 gram avhengig av individuell toleranse.
Koffein i kroppen
Hele tiden mens du er våken så øker mengden av et stoff som heter adenosin i hjernen din, og vil fortsette å øke minutt for minutt så lenge du er våken. Det vil si at jo lengre du er våken, jo mer adenosin akkumuleres i hjernen din. Det oppstår da et såkalt søvntrykk som gjør at hjernen får et økende begjær etter søvn. Du blir derfor søvnig og har lyst til å gå og legge deg. Adenosin har også en annen effekt i form av at det nedregulerer aktiviteten i regioner i hjernen som har med våkenhet å gjøre, og skrur opp aktiviteten i søvninduserende regioner. Det er vanlig å føle på søvnighet etter 12 til 16 timers våkenhet.
Det koffein gjør er å blokkere for signalene som adenosin gir til hjernen ved at det fester seg til de samme reseptorene. Selv om adenosin fortsetter å hope seg opp i hjernen blir dette maskert fordi det ikke lengre er like mange ledige reseptorer å feste seg til, og du blir lurt til å føle deg våken og pigg selv om du har nivåer av adenosin i kroppen som i vanlige tilfeller skulle gjort deg søvnig.
Når koffein er inntatt oralt tar det omkring 30 minutter før konsentrasjonen i blodet når en topp. Halveringstid er en betegnelse på tiden det tar for kroppen å redusere 50 prosent av konsentrasjonen av et stoff (som for eksempel legemidler, narkotika og koffein) i kroppen. Koffein har en halveringstid på fem til syv timer. Hvis du drikker en kopp kaffe halv åtte på kvelden så sirkulerer fortsatt halvparten av koffeinet rundt i hjernevevet klokken halv to på natten. Det vil si at kroppen da bare er halvveis i å kvitte seg med koffeinet du inntok flere timer tidligere.
Det kan være problematisk å få god søvn når kroppen jobber med å konkurrere mot og rense ut koffein. Mange forstår ikke hvor lang tid det faktisk tar før koffein er ute av kroppen og ser ikke sammenhengen mellom dårlig søvn og koffeininntak.
Det er individuelt, og genetisk bestemt, hvor fort koffeinet brytes ned. Noen er svært følsomme for koffein, mens andre ikke merker noen effekt av det. Jo eldre vi blir, jo lengre tid tar det å bryte ned koffein og senere i livet er det enda større risiko for å få påvirket søvnen på grunn av koffeininntak.
Den oppkvikkende effekten av koffein avtar etterhvert, så hvis du drikker kaffe for å holde deg våken må du være forberedt på dette. Som nevnt ovenfor så fortsetter adenosin å hope seg opp i kroppen, selv etter inntak av koffein. Når koffeinet brytes ned og adenosin begynner å feste seg til de ledige reseptorene igjen så kan du oppleve et koffeinkrasj. Da blir du overrumplet av at energinivåene reduseres raskt, og det er vanskelig å fungere optimalt og konsentrere seg, i tillegg til at en sterk følelse av søvnighet kommer tilbake igjen.
Dekaffinert kaffe
Som mange kanskje ikke tror, så er det faktisk koffein i dekaffinert kaffe. Litt avhengig av hva slags kaffe du kjøper så må du regne med at det er et koffeininnhold i denne kaffen som er 15 til 30 prosent av det du finner i vanlig kaffe.
Tips
Sliter du med dårlig søvn? Kanskje det rett og slett er at du er følsom for koffein. Prøv å halvere koffeininntaket ditt i en periode, og innta siste dose før klokken 12 på formiddagen og se om det utgjør noen forskjell!
